Et tilbakeblikk på Norges Støperitekniske Forening
1920 – 2020
Jørgen Vogt Thinn (En del av grunnlaget ble skrevet av Kåre Hagelund til 75 års jubileet)
Når NSF i år feirer 100-års jubileum er det på sin plass å foreta et lite tilbakeblikk på foreningens virke gjennom disse 100 årene.
Norges Støpertekniske Forenings historie begynner faktisk i Norsk Industri (eller Mekaniske Verksteders Landsforening, MVL, som det het den gangen).
Det var direktør Hans Gerhard Stub, Kværner Brug, som tok initiativet til stiftelsen av en støperiteknisk forening. Han var en foregangsmann når det gjaldt å fremme kunnskaper om støperiteknikken. Derfor gikk han i spissen for å danne en forening som kunne være med å formidle disse kunnskaper videre til ulike grupper innen bransjen.
Direktør Stub henvendte seg i 1917 til MVL med spørsmål om man ikke ved felles aksjon kunne heve støperienes tekniske nivå. Saken ble stillet i bero, som det heter i protokollene fra den gangen, men tre år senere (6.9.1920) var 7 mann samlet i møte på MVL og Støperiteknisk Forening ble dannet. 19 bedrifter gikk inn som medlemmer. Kravet var at man også var medlem av MVL. Direktør Stub var første formann, og han satt fram til 1933.
Dir. Hans Gerhard Stub tok initiativet til stiftelsen av Støperiteknisk Forening
Grunnet nedgangstider fikk foreningen en vanskelig start, og allerede i 1921 ble det innledet et samarbeid med Statens Teknologiske Institutt (STI). Da Stub også var med i formannskapet ved STI, gikk han i spissen for å få opprettet en egen støperiavdeling ved instituttet. Alt samme år som Støperiteknisk Forening (SF) ble stiftet, ble støperiavdelingen ved STI startet opp. På denne måten klarte man å oppfylle formålsparagrafene med undervisning, støperilaboratorium og faglig veiledning. I denne forbindelsen ble bindingen til MVL brutt, siden alle skulle ha mulighet til å bruke STI.
Direktør Stub var også en pådriver da Norsk Støperimesterforbund ble stiftet i 1924. Forbundet hadde som oppgave å bidra til at støperimestere og formenn skulle stå bedre rustet i sin jobb som arbeidsledere. Dette ble gjort gjennom møtevirksomhet, med foredrag, og ved utveksling av erfaringer.
Støperiteknisk Forening og Norsk Støperimester Forbund hadde i mange år et nært samarbeide. Aktiviteten blomstret, og i 1947 var det møter for å drøfte mulig sammenslåing
uten at dette førte fram. Etter hvert ble det mye overlapp, med de samme resurspersonene i begge foreninger. I 1958 ble Norsk Støperimester Forbund og Støperiteknisk Forening slått sammen til Norges Støperitekniske Forening. Det var da 41 bedriftsmedlemmer.
I hele perioden har det vært et godt samarbeide med MVL (Tidligere TBL, nå Norsk Industri) og Støperiforeningen ble tidlig trukket med blant annet i forskningsprosjekter.
Dir. Stub var også grunnlegger av et fond for utdeling av stipendier. Vi siterer: «Stipendium kan fortrinnsvis deles ut til yngre arbeidsledere, samt til yngre fagarbeidere som har vist anlegg som arbeidsledere». Fondet bar navnet «Direktør H. Stubs Stipendiefond for støperiteknikk». Fondet er nå oppløst, og resterende kapital ble benyttet til utvikling av undervisningsmateriell for bransjen.
Støperiteknisk Forening innledet et nært samarbeid med Statens Teknologiske Institutt. Dette samarbeidet førte til at det kunne ansettes en støperikonsulent ved instituttet med økonomisk støtte fra SF.
I 1922 ga Stortinget også tilsagn om støtte og i april 1923 kunne konsulenten begynne. Han het ingeniør P. Rakorvics. Hans virketid ble kort. Allerede året etter inngikk foreningen avtale med svenske Sixten Nilsson. Avtalen gikk ut på at Nilsson skulle være i Norge 5 ½ måned pr. år. SF skulle være med å betale sin del av konsulentens lønn, mot at foreningens medlemmer skulle få en viss rabatt på konsulenthonorarene fra STI. Denne overenskomsten med Nilsson ble stående til 1929. Som en kan se av beretningen fra hans tid som konsulent, hadde han et omfattende arbeid. Ved siden av kursvirksomheten ble det også gitt råd og veiledning på forskjellige områder. Det var også med i avtalen at han skulle reise rundt til bedrifter og gi en viss hjelp der det trengtes. Nilsson holdt også en rekke foredrag i tiden som konsulent. Det ble holdt kurs i forskjellige emner, og blant disse kan nevnes:
- Jernblandinger
- Kupolovnsdrift
- Formsandstilberedning
- Metallstøping
Sixten Nilsson sluttet ved STI i 1931
Kurs i metallstøping ble holdt av den kjente dansk støperiingeniøren, Adler Nissen.
I 1932 begynte siv.ing. Torolf Krogvig som leder for støperiavdelingen ved STI. Krogvig hadde i 1928 fått tildelt 2 stipendier fra SF. Ett for å utføre praktiske studier, og ett for å studere metallurgi og metallografi ved høyskolen i Aachen, Tyskland. Han hadde også et studieopphold i USA. Ved siden av dette hadde Krogvig en allsidig praktisk erfaring fra flere bedrifter og støperier som han hadde jobbet med. Det var derfor en mann med gode forutsetninger for å fylle plassen etter Sixten Nilsson. Krogvigs virke ved STI ble hele 36 år.
Støperiforeningens samarbeid med STI fortsatte. Krogvig ble sekretær og forretningsfører i Støperiforeningen, noe han var til han gikk av for aldersgrensen i 1968.
Torolf Krogvik, mangeårig sekretær og forretningsfører i Støperiforeningen
I 1935 ble første nr. av Støperitidende gitt ut og Krogvig gikk inn som redaktør for bladet.
Støperitidende var opprinnelig et tidsskrift for Norsk Støperimesterforbund, men bladet fulgte med inn i den nye Norges Støperitekniske Forening ved sammenslutningen av Støperiteknisk Forening og Norsk Støperimesterforbund i 1958.
Krogvig satt som redaktør av Støperitidende i 35 år. Senere redaktører av Støperitidende har vært: Erik Skaug, Ole J. Krudtaa, Jørgen Vogt Thinn, Arne Nordmark.
På grunn av høye trykke- og distribusjonskostnader og et stadig synkende opplag, ble det besluttet å legge ned tidsskriftet. i 2015. Informasjon til medlemmene legges nå ut på vår nettside, www.stoperi.no
Erik Norén fra Jøtul er web-ansvarlig og redaktør.
Følgende har vært redaktør av Støperitidende:
Torolf Krogvik Øystein Harsem Erik Skaug Ole J. Krudtaa Jørgen Vogt Thinn
Arne Nordmark Erik Norén
NSF og STI hadde hele tiden et godt samarbeid. STI holdt støperitekniske kurs på 4-5 mnd, kalt «Støperimesterskolen». I forbindelse med dette gav NSF stipendier til deltakere som trengte støtte.
Første kurset ble arrangert ved STI i 1937 med følgende 9 deltakere:
Willy Hasli, Oslo; Frank Nilsen, Oslo; Johan Gustavsen, Tromsø; Rolf Gunnar Larsen, Oslo; Peder Roland, Kr. Sand; Fridtjof Barstad, Sørumsand; Kristen Pedersen, Porsgrunn; Thormod Nilsen, Drammen; Harald Flink, Jørpeland; Reinhardt Hamar, Raufoss.
Etter dette ble det holdt støperimesterkurs i 1940, 1943, 1947, 1951, 1959 og 1965.
Deltakere i 1940:
Kåre Andersen, Oslo; Martin Engebretsen, Oslo; Alf Jacobsen, Drammen; Johan Fr. Moe, Drammen; Kåre Pedersen, Orkanger; Harald Bratteberg, Ålesund; Thorleif Gulbrandsen, Oslo; Kåre 0. Lie, Oslo; Willy Paulsen, Kr. Sund; Arthur Sørensen, Bergen
Deltakere i 1943:
Einar Mathisen, Oslo; Sven Bemer, Horten; Gunnar Einarsen, Oslo; Håkon Klauserud, Oslo; Thor Nielsen, Drammen; Olav Tobiassen, Ulefoss; Erling Andersen, Drammen; Kjell Bergsland, Holmestrand; Kjell Gårder, Oslo; Ame Nilsen, Oslo; Jacop Skjørestad, Stavanger.
Deltakere i 1947
Rolf Førde, Oslo; Kåre Jensen, Oslo; Kåre Nordvang, Bærum; Alfred Rotevatn, Volda; Richard Manskow, Moss; Leif A. Nilsen, Drammen; Einar Hansson, Sulitjelma; Jan Oddvar Johnsen, Hamar; Normann Kristiansen, Gjøvik; Raymond Kristiansen, Fredrikstad; Peder Wangsnes, Drammen; Thoralf Thorstensen, Drammen.
Deltakere i 1951:
Knut Amundsen, Oslo; Kåre Hagelund, Stange; Ragnar Storeide, Oslo; Arve Sveen, Oslo; John Simensen, Drammen; Ragnar Henriksen, Oslo; Frank O. Pedersen, Skien.
Deltakere i 1959:
Edgar Flemvåg, Oslo; Einar Lian, Trondheim; Kjell Rasmussen, Oslo; Einar Glomsås, Bærum; Ivar Danielsen, Strømmen; Hans A. Hansen, Fredrikstad; Knut Johansen, Sandefjord; Sjur Atle Sæverud, Bergen.
Deltakere i 1965:
Ame Hansen, Hamar; Tore Faa, Sandnes;
- Slettum, Raufoss; Magnus Stangeland, Sandnes; O. Rønning, Raufoss.
Kurset i 1965 var det siste, da interessen ble for liten. Krogvig var leder for alle kursene, med lærerkrefter fra STIs faste stab og andre utenfra. Som nevnt har NSF gitt støtte til disse kursene, og støperier tilsluttet NSF åpnet sine dører for bedriftsbesøk for kursdeltakerne. De som gjennomgikk kursene, fikk et godt grunnlag for sitt framtidige virke i forskjellige støperier og mange fikk også stort ansvar. Andre igjen startet opp sine egne støperier.
Alt i alt virket kursene positivt ved å tilføre støperiene habile arbeidsledere. Ved siden av støtte til kurs med stipendier, har også NSF vært med på å gi ut skriftlig informasjon om forskjellige emner i form av særtrykk og annen litteratur. Artikler ble i den første tiden publisert gjennom bladet «Jernindustri». Da sammenslutningen med Støperimesterforbundet var i orden, ble Støperitidende benyttet mye til denne informasjonen i form av artikler og referat fra foredrag som ble holdt i møter og konferanser.
I 1950 ble det arrangert en studiereise til USA. Initiativtager var NSFs formann, siv.ing. John Sissener. Deltakere på denne reisen var støperiledere, støperiingeniører, støperimestere, formenn og formere, i alt 18 stk. Overingeniør Torolf Krogvig utarbeidet en fyldig rapport fra studiereisen, kalt «Produktivitet i amerikansk støperiindustri».
En stor forandring i foreningens virksomhet var i 1958, da SF og Norsk Støperimesterforbund gikk sammen i en forening. Støperimesterforbundet hadde fra før lokale avdelinger utover i landet. Bl.a. Oslo, Bergen, Trøndelag, Rogaland, Drammen og Østfold. Senere ble det også dannet en avdeling på Hamar. Disse lokale avdelingene fortsatte sitt arbeide som før, også etter sammenslutningen.
Avdelingene hadde sine egne styrer og holdt sine regelmessige møter med foredrag, og enkelte ganger bedriftsbesøk og demonstrasjoner. Denne form for foreningsarbeide fortsatte, og viste seg å være til stor nytte for foreningens medlemmer.
Å nevne alle personer som har vært med i foreningens ledelse opp gjennom årene, vil føre for langt. Men her er de som har vært formenn i disse 100 årene:
| Hans Gerhard Stub, Kværner Brug 1920-1933 | Diderik Schnitler, Jarlsø Verft 1976-1978 |
| Alf Ihlen, Strømmen Verksted
1933-1941 |
Erik Wiig, Sandnes Aducerverk
1978-1981 |
| Arthur Larsen, Foss Jernstøperi 1941-1944 | Niels Erik Aavatsmark, Thune Eureka 1981-1988 |
| Joh. J. Schwatz, Eidsfos Verk 1944-1946 | Lasse Kongelstad, Tangen Metallstøperi 1988-1995 |
| G. Ring Amundsen, Vulkan
1946-1948 |
Jørgen Vogt Thinn, Kværner Eureka
1995-2003 |
| John Sissener, Myrens Verksted 1948-1963 | Trond Rykhus, Furnes Hamjern 2003-2007 |
| Øystein Harsem, Kristiansand Jernstøperi 1963-1967 | Torbjørn Skaland, Elkem 2007-2009 |
| Jan Westrheim, Stavanger Electro – Staalverk. 1967-1970 | Jostein Lunde, Jøtul 2009-2013 |
| Sven Gjessing, Jarlsø Verft 1970-1971 | Frode Amundsen, Furnes Jernstøperi 2013-2024 |
| Per Erdahl, Jøtul 1971-1976 |
(Det mangler foto av Ihlen, Schwatz, Amundsen og Gjessing)
| Hans Gerhard Stub | Arthur Larsen | John Sissener | Øystein Harsem | Jon Westrheim |
| 1920 – 1933 | 1941 – 1946 | 1948 – 1963 | 1963 – 1967 | 1967 – 1970 |
| Per Erdal | Didrik Schnitler | Erik Wiig | Niels Erik Aavatsmark | Lasse Kongelstad |
| 1971 – 1976 | 1976 – 1978 | 1978 – 1981 | 1981 – 1988 | 1988 – 1995 |
| Jørgen Vogt Thinn Trond Rykhus | Torbjørn Skaland Jostein Lunde | Frode Amundsen |
| 1995 – 2003 2003 – 2007 | 2007 – 2009 2009 – 2013 | 2013 – 2024 |
Nevnes spesielt må også Per Erdahl, som i sitt arbeid i foreningen gjorde en stor innsats ikke bare i hovedforeningen, men også i Oslo avdelingen som formann og styremedlem i mange år. Han samlet også div. materiale i forbindelse med foreningens arbeide og har hatt internasjonale kontakter som har vært til inspirasjon for støperibransjen i Norge.
Per Erdahl ble æresmedlem i NSF, sammen med Torolf Krogvik, Arvid Andersen, Eugen Larsen og Thormod Enevold-Hansen. I dag er det tre æresmedlemmer i foreningen: Jørgen Vogt Thinn, Arne Nordmark og Kjell Wardenær.
Thormod Enevold-Hansen begynte som sekretær og forretningsfører i NSF i 1970, og satt fram til 2005 da Jørgen Vogt Thinn overtok denne rollen. Sekretariat funksjonen ble lagt ned i 2024.
Thormod Enevold-Hansen
For sitt arbeide og innsats innen støperibransjen har flere av foreningens medlemmer fått tildelt Kongens fortjenestemedalje. Disse er:
Hans Gerhard Stub, Gullmedalje; Torolf Krogvig, Gullmedalje; Aksel Arstal, Gullmedalje; Ivar Mathisen, Gullmedalje; Kåre Hagelund, Sølvmedalje
Det var mange metallstøpere som syntes det ble fokusert vel mye på jern og stål i foreningen. Av den grunn var det noen som tok initiativet til å danne en egen metallgruppe. Dette var i 1968. Det var særlig Otmar Aulie, Oslo og Anton Bjønnes, Sandefjord som var pådrivere for å danne denne metallgruppen. Da det etter hvert ble forandring med hensyn til metallstøperier, gikk gruppen inn. Formenn i gruppen har vært: Otmar Aulie, Aluminiumsmelteriet, Oslo; Anton Bjønnes, Metallvarefabrikken, Sandefjord; Nils Erik Aavatsmark, Thune Eureka, Lier; Tore Hansen, Kristiania Kunst & Metall-støperi, Oslo; Bjørn Larsen, Fibo Støp, Holmestrand.
En presstøpegruppe ble også dannet, for å ta vare på disse støperienes interesser. Bjørn 0. Bratz var formann i denne gruppen.
Hovedforeningen holder hvert år sin kongress med foredrag og bedriftsbesøk. Ofte arrangeres også enkle utstillinger av utstyr og materialer av ulike slag. Foredragsholdere kommer fra hele bransjen i inn- og utland. På kongressen er innlagt generalforsamling med valg av hovedstyre og fremleggelse av årsrapport med regnskap og budsjett. Festaften med underholdning og sosialt samvær hører også med og er et høydepunkt i kongressene. Det arrangeres eget program for ledsagere, mens deltakerne har sine aktiviteter med foredrag og bedriftsbesøk. Gjester fra våre naboland deltar også i kongressen og flere av foreningens medlemmer deltar også på våre nabolands kongresser. Medlemsbedrifter har velvillig åpnet sine dører til bedriftsbesøk for en samlet støperibransje, og diskusjonene har gått livlig til ut i de tidlige morgentimer.
Kongressen blir holdt på forskjellige steder i landet og da med de lokale avdelingene sammen med hovedstyret som arrangører. Det er en stor oppgave, men alle har gjennomført
oppgavene på en meget fin måte. Siden sammenslutningen i 1958 har kongressen blitt arrangert på følgende steder:
| 1958 Oslo | 1981 Molde | 2004 Hamar |
| 1959 Oslo | 1982 Hamar | 2005 Holstebro, Danmark |
| 1960 Sandnes | 1983 Fredrikstad | 2006 Fredrikstad |
| 1961 Sandefjord | 1984 Kristiansand | 2007 Skövde, Sverige |
| 1962 Oslo | 1985 Haugesund | 2008 Bergen |
| 1963 Fredrikstad | 1986 Bergen | 2009 Harstad |
| 1964 Bergen | 1987 Trondheim | 2010 Drammen |
| 1965 Oslo | 1988 Drammen | 2011 Stavanger |
| 1966 Kristiansand | 1989 Stavanger | 2012 Hamar |
| 1967 Sandefjord | 1990 Hamar | 2013 Kristiansand |
| 1968 Trondheim | 1991 Fredrikstad | 2014 Molde |
| 1969 Tønsberg | 1992 Kristiansand | 2015 Rothenburg, Tyskland |
| 1970 Oslo | 1993 Bergen | 2016 Stavanger |
| 1971 Stavanger | 1994 Trondheim | 2017 Fredrikstad |
| 1972 Gjøvik | 1995 Sandefjord | 2018 Mo i Rana |
| 1973 Gøteborg | 1996 Sandnes | 2019 Kraków, Polen |
| 1974 Sarpsborg | 1997 Hamar | 2020 Mandal (Avlyst, Corona) |
| 1975 Kristiansand | 1998 Fredrikstad | 2021 Mandal |
| 1976 Bergen | 1999 Kristiansand | 2022 Haugesund |
| 1977 Trondheim | 2000 Bergen | 2023 Skien |
| 1978 Sandefjord | 2001 Trondheim | 2024 Hamar |
| 1979 Oslo | 2002 Kongsberg | 2025 Bergen |
| 1980 Stavanger | 2003 Stavanger | 2026 Mandal |
I tillegg til de årlige kongressene har NSF også arrangert årlige støpegodskonferanser, hvor representanter fra mekanisk industri og støpegodsbrukere var invitert.
Dette var et godt forum for utveksling av erfaringer og med diskusjon av muligheter for designere, konstruktører og forbrukere. Disse konferansene ble etter hvert tunge å arrangere, og de ble erstattet av studieturer for medlemmene. Det har vært arrangert studieturer for medlemmene til støperier i Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Polen og England.
Etter hvert har også disse turene blitt vanskelige å gjennomføre, både mh.t. å få nok deltakere, men også å finne støperier som vil ta imot representanter fra norske støperier.
Støperidøden har herjet stygt i Norge. Mange støperier er lagt ned og få er startet opp. En oversikt fra 1958 viser at det var ca. 80 jernstøperier hvorav 18 i Oslo og nærmeste omegn. I dag er det bare 5 igjen totalt. Det var 150 metallstøperier. I dag er det 24 igjen. Det var 4 stålstøperier, men 2 store stålstøperier har lagt ned, slik at det pr. i dag er 2 støperier som støper stål.
I dag har vi 25 leverandørfirma som medlemmer. Leverandørene til støperiene har hele tiden vært en viktig del av foreningen. De bidrar aktivt med deltakelse på arrangementer, med foredragsholdere og med sponsing av aktiviteter. De er en stadig viktigere del av foreningen, noe vi er svært takknemlige for.
At så mange støperier er lagt ned har selvfølgelig også virket inn på foreningens arbeid. Osloavdelingen flyttet sitt arbeidsfelt til Hamar og Hedmarken, der det fortsatt er støperiaktivitet. Virksomheten i de andre avdelingene har variert, men noen fungerer fortsatt bra.
I 2014 ble det besluttet å omstrukturere foreningen, slik at lokalavdelingene nå heter NSF Øst, NSF Syd og NSF Nord.
Da NSF feiret sitt 75 års jubileum var foreningens medspiller fra starten i 1920, STI, i ferd med å legge ned sin støperiavdeling. 1. februar ble avdelingen lagt ned. Støperiavdelingen var en av de eldste ved STI, og hadde støttet bransjen gjennom en rekke praktiske kurs, foredrag, utvikling av læremateriell og rene støpeoppdrag. (Prototyper, småserier, spesiallegeringer, varmebehandling, feilanalyser, miljøkartlegginger og rådgivning)
Foreningen brukte lenge den gamle logoen fra Norsk Støperimesterforbund. Denne var veldig innholdsrik og vanskelig å bruke. I 1993 ble det derfor utlyst en konkurranse blant medlemmene for å få en egen logo for Norges Støperitekniske Forening. Mange forslag kom inn og vinneren ble Gerd Stang fra Laumb Jensen. Til 75 års jubileumskongressen ble det laget flagg, og det ble støpt en sølvnål med den nye logoen. Denne ble gitt i gave til deltakerne.
NSF er medlem av World Foundry Organization (WFO), og foreningen sponset Per Rolf Roland som Member of the Executive Committee og som President og Past President av WFO i perioden 1999 – 2012. Organisasjonen har en rekke støperitekniske prosjekter der medlemslandene deltar. WFO holder verdenskongress annet hvert år, og et noe mindre arrangement med teknisk forum annet hvert år. (www.thewfo.com)
Til sist vil vi få gratulere med 100 årsjubileet og vi ønsker alt godt for NSF, og at foreningen fortsatt må leve og være til hjelp for mange og bidra til å høyne nivået både når det gjelder kvalitet og kvantitet.
Norsk støpegodsproduksjon, 1966 – 2018
Første nummer av Støperitidende, med mange gode råd.