NYHET

Torsdag den 27. august 2015 innbød NSF – Avdeling Øst til Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo for å se 3D- printing i praksis. Vi startet opp kl. 14:00 og ble møtt av Roald Jenssen ved AHO som tok oss med til ett undervisningsrom der Geir Jarle Jensen ventet på oss. Her ble vi forklart om de forskjellige typer innen 3D-printing.

3D printing også kjent som tilsetningsmiddelproduksjon der hvilken som helst av forskjellige fremgangsmåter som brukes for å lage en tre-dimensjonal gjenstand for mange ulike formål.

Ved bruk av forskjellige materialer av høy kvalitet og ved hjelp av moderne apparater kan man lage prototyper og utskrifter som kjennetegnes ved høy presisjon. I 3D-trykking, der additive prosesser anvendes, i hvilket suksessive lag av materiale som er fastlagt ved datamaskinstyring.

Disse gjenstander kan være av nesten hvilken som helst form eller geometri, og fremstilles fra en 3D-modell eller et annet elektronisk datakilde. En 3D-printer er en type industrirobot.

De forskjellige
typene som har blitt brukt/ blir brukt er:

SLA (Stereolithography) er en additiv produksjon eller 3D-utskrift teknologi som brukes for å produsere modeller, prototyper, mønstre, og produksjonen deler opp ett lag om gangen ved hjelp av litografiske metoder.

Begrepet “stereolitografi” ble laget i 1986 av Charles (Chuck) W. Hull, som patentert det som en fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av faste gjenstander ved suksessivt å “trykke” tynne lag av et ultrafiolett herdbart materiale en oppå hverandre.

SLS (Selective Laser Sintering) er en additiv produksjonsteknikk som bruker en laser som kraftkilde for å sintre pulvermateriale (vanligvis metall), med sikte laseren automatisk på punkter i rommet som defineres av en 3D-modell, å binde materialet sammen for å skape en solid struktur. SLS er en relativt ny teknologi som så langt har i hovedsak
blitt brukt for rask prototyping og for lavt volum produksjon av komponenter.

Selektiv laser sintring (SLS) ble utviklet og patentert av Dr. Carl Deckard og faglig rådgiver, Dr. Joe Beaman ved University of Texas i Austin på midten av 1980-tallet under sponsing av DARPA. Deckard og Beaman var involvert i å starte opp selskapet DTM, etablert for å designe og bygge SLS maskiner.

3DP Powder bed and inkjet 3d printing (Pulverseng og blekkskriver 3D utskrift), kjent blant annet som “binder jetting” (bindemiddel spyling) og “drop-on-powder” (drop-on-pulver) – eller bare “3D printing” (3DP) – er en rask prototyping og additiv produksjon (eller “lagdelt produksjon”) teknologi for å gjøre gjenstander som er beskrevet av digitale data.

S. Scott Crump er oppfinneren av smeltet deponering modellering (FDM) og co-grunnlegger av Stratasys, Ltd. Crump oppfant og patenterte FDM teknologi i 1989 med sin kone og Stratasys co-grunnlegger Lisa Crump. Stratasys produserer additiv produksjonsmaskiner for direkte digital
produksjon ((også kjent som rask produksjon); populært kalt “3D-skrivere”. http://www.stratasys.com/

MJM (Multi Jet Modeling) 3D-utskrift ved hjelp MJM er et ideelt valg for støpning i hard plast eller støpe voksdeler i et bredt spekter av applikasjoner som spenner fra realistiske konseptmodeller til siste del produksjon. MJM deler er presise og ultra detaljert slik at du kan lage din egen design. Dette gjør at det er mulig å eliminere dyre verktøy-kostnader, redusere tiden drastisk og kostnadene for produktutvikling
eller produksjon.

FDM (Fused deposition modelling) Smeltet deponering modellering (FDM) er en additiv produksjonsteknologi er ekstremt sterke og holdbare og som vanligvis brukes for modellering, prototyping og produksjon. Det er en av teknikkene som brukes for 3D-utskrift. FDM arbeider på en “additiv” -prinsippet ved å legge ned materialet i lag; et plastfilament eller metalltråd er viklet av en spole og leverer materiale til å produsere en del. Teknologien ble utviklet av S. Scott Crump i slutten av 1980
og ble kommersialisert i 1990.

LOM (Laminated object manufacturing) er ett raskt prototyping system som er utviklet av Helisys Inc. (nå Cubic Technologies)

I det, er lag med lim-bestrøket papir, plast eller metall laminat suksessivt limt sammen og tilskåret med en kniv eller laser kniv.
Objekter skrevet ut med denne teknikken kan i tillegg modifiseres ved
maskinering eller boring etter utskrift.

Typiske lag oppløsning for denne fremgangsmåten er definert ved at materialet råstoffet og varierer vanligvis i tykkelse fra en til noen få ark med kopieringspapir.

Metallprint Laser cladding 3D – kan blande ulike typer pulver ved hjelp av flere dyser og dermed få egenskaper som er spesialtilpasset produkter.

Silica sand: Den brukes for et bredt spekter av applikasjoner, inkludert former og kjerner for industrigods. Fordelen med å bruke kvartssand for 3D- printing er at den krever ingen endringer før støping.
I tillegg, når det brukes sammen med «furan» bindemiddel, er det ansett som et «no bake» produkt, det vil si at 3D- printede silikaformer og kjerner vil være klare for støping med en gang.

Chromite: Den høye varmeledningsevne gir den gunstige kjøle-egenskaper og lav termisk ekspansjon bidrar til god dimensjonsstabilitet. Brukt som et eget materiale, eller som et additiv til silikasand, kan kromitt gi hurtigere varmefordeling og til en finere mikrostruktur av metallet og en høyere støpekvalitet.

Zirkon: (standardsand) blir ofte benyttet i støperier for fremstilling av sandformer og kjerner for å forbedre støpeytelsen. Det er også brukt til å forbedre overflatefinish. Zirkon kan 3D printes ut direkte eller i en miks med silikasand. Dets bruk som et tilsetningsstoff gir en hurtigere varmefordeling og fører til finere mikrostruktur av metallet og en høyere kvalitet på støpingen.

Binder:

Furan bindemiddel, brukt sammen med silica sand blir egenskapene ansett som ett «no bake» produkt, det vil si at 3D printede silikasandformer og kjerner vil være klare for støping med en gang.

Fenoliske bindemiddel er best egnet for høye temperaturer som støpegods. Svært tynne vegger eller tynne rør kan lett bli printet ut, på grunn av den høye varmefastheten av kjernen. Deler herdes lett
ved hjelp av mikrobølgeteknologi.

Silikat binder et «miljøvennlig» alternativ, et bindemiddel basert på silikat for 3D printede sandformer og kjerner. Ved hjelp av dette bindemiddelet kan en 3D printe former med lave gassutslipp under
støpeprosessen. Delene herdes enkelt ved hjelp av mikrobølgeteknologi.

Vannbasert binder noen (primært metaller) benytter et vannbasert bindemiddel, som virker som et klebemiddel for liming lag med metallpulver. De 3D printede delene blir plassert i en ovn, der bindemiddelet blir brent ut og pulverpartiklene smelter sammen i en sintringsoperasjon.

Materialer for direkte 3D printing

420 Stainless Steel / Bronze Matrix

17-4 Stainless Steel

IN Alloy 625 Nikkel-Krom basert superlegering

Iron / Bronze Matrix

Iron / Chrome-Aluminium

Bonded Tungsten

Tungsten Carbide

Etter gjennomgåelsen gikk vi til verkstedhallen hvor 3D printerne står. Her fikk vi se både maskiner i arbeid og flere typer 3D printere.

 

Vi avsluttet samlingen med en hyggelig middag på Sagene Lunsjbar.

Det var hyggelig at så mange som 15 stk. som møtte til denne samlingen.

Her kommer noen bilder:

Noe info hentet fra; Wikipedia

2015-09-14 / Frode Amundsen