På Jøtul blir gamle, forurensende vedovner støpt om til nye, rentbrennende ovner som slipper ut minimalt med svevestøv. Her kan du se hvordan!
Det er et tosifret antall minusgrader utendørs, men inne ved smelteovnene på Jøtul på Kråkerøy er det hett.
– Oppi der er det omtrent 1.500 grader, forklarer René Christensen, konserndirektør salg ved Jøtul, og peker på det hete metallet. Han må rope for at vi skal høre ham over lyden av store maskiner og metall som treffer metall.
Meksud Hadzic kaster ben fra en gammel vedovn ned i smelteovnen. Jernet skal støpes om til nye ovner. Foto: Geir A. Carlsson
Den siste tungindustrien
Vi er inne i hjertet av det som regnes som den siste tungindustribedriften i Fredrikstad.
Her har rundt 200 mennesker sin arbeidsplass.
I konsernet jobber til sammen 650 mennesker. Noen jobber som selgere rundt om i Europa, men konsernet har også datterselskaper i USA, Frankrike, Polen, Italia samt Spania.
De kjente Jøtul-ovnene monteres i Polen og i USA for det amerikanske markedet, men selve støpingen skjer fremdeles på Kråkerøy.
– Oppskriften på hvordan vi får den kjente Jøtul-overflaten er som oppskriften på Coca-Cola: Veldig hemmelig. Den skal ikke forlate Fredrikstad, smiler Christensen.
Markedet svinger
Bedriften har vært gjennom nødvendige nedbemanningsrunder. En industriarbeider tjener langt mer i Norge enn i Polen.
I begynnelsen av koronapandemien var det produksjonsstopp og fjorårets milde vinter førte til dårlig salg. Nå er imidlertid situasjonen en annen. I hele Europa sitter folk på hjemmekontor og vil bruke pengene sine på oppgraderinger i hjem og hytte.
Samtidig fører en langvarig kuldeperiode lokalt og historisk høye strømpriser til at etterspørselen etter vedovner har skutt i været.
Miljøvennlig ny teknologi
– Men når mediene skriver om dårlig luftkvalitet og at dette blant annet skyldes vedfyring, merker vi det umiddelbart. Derfor er det viktig for oss å presisere at dette gjelder vedovner produsert før 1998. Nye vedovner er et miljøvennlig alternativ, forklarer konserndirektøren.
Tor Hansen blir liten i møte med det enorme berget av skrapmetall som har ankommet Jøtul fra Stene Stål. Magneten på bildet kan løfte 700 kilo jern! Foto: Geir A. Carlsson
«Vedfyring regnes som miljøvennlig, fordi det ikke øker CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren», skriver Enova SF, som eies av Klima- og miljødepartementet og skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Ifølge en artikkel fra SSB sto vedfyring for 44 prosent av svevestøvet i Norge i 2016, men tallet er veldig mye lavere enn i 1998, da det nye kravet ble innført.
I 1998 ble det nemlig registrert 48.000 tonn svevestøv som stammet fra svevestøv i Norge, mens tilsvarende tall i 2016 var 15.700 tonn. Til sammen ble det sluppet ut om lag 36.000 tonn svevestøv i Norge i 2016.
Nedgangen skyldes at man har byttet ut gamle forurensede vedovner mot nye miljøvennlige vedovner
Dessuten utvikles stadig teknologien for rentbrennende ovner.
– Mens utslippskravene fra Norske myndigheter i 1998 var på ti gram svevestøv per kilo forbrent materiale, er vi nå nede på 3–4 gram fra våre nye ovner, det vil si at svevestøvet ikke er merkbart, hevder konserndirektøren.
– Det gjøres en meget bra jobb hos vår produkt- og utviklingsavdeling her i Fredrikstad. Kanskje burde myndighetene skjerpe inn kravene ytterligere, i takt med utviklingen, foreslår Christensen.
Først i verden
Norge er foreløpig det eneste landet i verden som har et krav om at alle nyproduserte vedovner skal være av den rentbrennende typen, men neste år følger Europa etter.
I 2022 kommer nemlig et EU-krav om at alle nye vedovner skal være rentbrennende.
Likevel er fremdeles halvparten av alle vedovner i Norge av den gamle typen. Det er derfor vedfyring fremdeles er årsaken til såpass mye svevestøv.
Det er 1.500 grader i smelteovnen der disse bena havner. Foto: Geir A. Carlsson
Det er ikke forbudt å fyre med gamle vedovner, men ifølge Christensen gir det betydelige gevinst å bytte ut sin gamle ovn:
– For det første bidrar man da til bedre luftkvalitet for alle. I tillegg får man bedre luftkvalitet generelt, og man får mye mer varme ut av veden man brenner. Dette gjelder nye vedovner fra alle produsenter som selges i Norge, forklarer han.
Bergen forbyr gamle vedovner
Bergen, en by som har hatt store utfordringer med luftkvaliteten på kalde dager, har tatt skrittet.
Kommunen har bevilget 50 millioner kroner for å få innbyggerne til å kvitte seg med gamle vedovner.
En ny vedovn koster ifølge Christensen fra 10.000 kroner og oppover.
I Bergen får man 5.000 kroner i støtte dersom man beviser at man kvitter seg med den gamle vedovnen på miljømessig riktig måte og investerer i en ny, rentbrennende type.
René Christensen ved en designklassiker fra 1940. Det står omtrent tre millioner slike jøtulovner rundt i verden. Utvendig er designet det samme nå som for 80 år siden, men innvendig er ny teknologi på plass. Denne sikrer mindre svevestøv og bedre varme. I bakgrunnen står en av de nye bestselgerne. Foto: Geir A. Carlsson
I 2021 blir det faktisk ulovlig å fyre med de gamle miljøverstingene i byen mellom de sju fjell.
Unntaket et antikvariske ovner som står i en bygning der de har en kulturhistorisk verdi, skriver Huseierne.no.
– Det er virkelig tøffe tiltak de har satt inn i Bergen, men kommunen ser det som helt nødvendig.
Stor forbedring av luftkvalitet
En rapport fra Nansensenteret viste at det i 2019 var cirka 43.000 ikke-rentbrennende vedovner og 37.000 rentbrennende vedovner i Bergen kommune.
17.000-18.000 husstander var eksponert for moderat luftforurensing fra finkornet svevestøv som følge av vedfyring alene på kalde vinterdager, mens 4.000-6.000 husstander var eksponert for høy luftforurensing av samme årsak.
Vanligvis demonteres de gamle vedovnene på Stene Stål, men her gjør Thor Hansen jobben, til ære for FBs fotograf. Foto: Geir A. Carlsson
I 2021, når det kun brukes rentbrennende vedovner, anslår rapporten at luftforurensingen fra vedfyring i Bergen vil være redusert med 64 prosent.
Rapporten anslår også at ingen husstander vil være eksponert for høy luftforurensing forårsaket av vedfyring, og at kun 1.200 husstander vil være utsatt for moderat luftforurensing på kalde vinterdager.
– Jeg mener at andre byer som opplever problemer med finkornet svevestøv burde vurdere lignende tiltak. Det er viktig at de økonomiske insentivene er betydelige for å motivere folk til å gjøre disse endringene, påpeker Christensen.
Lokal sirkulærøkonomi
Bidrar så denne utbyttingen av vedovner til økt bruk- og kastmentalitet?
– Faktisk er dette et viktig bidrag til sirkulærøkonomi. Det er viktig for oss å drive miljøvennlig. Fabrikken her på Kråkerøy går på strøm og drives av norsk vannkraft, sier Christensen og fortsetter:
– Vi samarbeider også tett med andre lokale bedrifter. Henriksen Brenselforretning og Varmesenter AS på Gressvik selger nye ovner, men tar også imot gamle vedovner. De frakter disse videre til Stene Stål AS, som demonterer og sorterer dem. Fra Stene Stål får vi gamle ovner og annet skrapjern som vi smelter om til nye ovner, forklarer Christensen.
Sirkulærøkonomi, helt lokalt, altså!
I smelteovnen skimter vi rester av en gammel vedovn. Snart får den nytt liv. Foto: Geir A. Carlsson
Dette er Jøtuls historie
Jøtul ble grunnlagt i 1853 av handelsmannen og bondesønnen Oluf Onsum som ovnstøperiet Kværner Jernstøberi i Kristiania.
Virksomheten ble i 1916 solgt til Herman Anker, og byttet navn til Kværner Ovnstøperi. Anker oppstartet firmaet Jøtul A/S i 1920, som primært fungerte som salgsorganisasjon for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier.
I 1927 døde Anker, samtidig som firmaet stod på konkursens rand. Selskapet ble da overtatt av Johannes Gahr, som klarte å redde selskapet fra konkurs. I 1935 ble Kværner-navnet fjernet, og hele virksomheten kom til å hete Jøtul A/S.
I 1977 valgte Gahr-familien å selge virksomheten til Norcem-konsernet.
Siden 2006 har Jøtul vært eid av det private equity-selskapet Ratos (93 prosent).
- februar 2018 sendte Ratos ut pressemelding om at de har solgt aksjene til Open Gate Capital for 360 millioner kroner.