Verden i krig, landegrenser var stengt, og sjøveien utrygg. Kanskje var det en av grunnene til at Aksjeselskapet Kraakerøy Støperi og Verksted ble etablert i 1916. Da som nå trengte folk oppvarming, og hovedproduktet for det nye aksjeselskapet skulle være radiatorer. I Fredrikstad Blad 21. juli 1916 stod å lese: «Centralvarmeanlæg er i rask Utvikling og stigende Popularitet. En indenlandsk Industri for Fremstilling av Radiatorer og andre Fornødenheter for Centralvarmeanlæg er derfor paakrævet». 30. oktober 1916 ble A/S Kraakerøy Støperi og Verksted etablert.

Produksjonen av radiatorer gikk ikke bra. Maskinene som var innkjøpt, egnet seg lite til radiatorproduksjon. Derimot gikk det bra å produsere soilrør og andre bestillingsvarer. Virksomheten vokste og hadde etter hvert 80 ansatte. Etter krigen økte importen. England eksporterte soilrør til Norge. Konkurransen ble hard. Kraakerøy Støperi og Verksted måtte i slutten av 1920 årene gradvis innstille produksjonen. Ny gnist ble tent i 1929. Thomas Bjørnstad, en tidligere Jøtul ansatt, kjøpte bedriften, som nå fikk navnet A/S Kråkerøy Støperi. I 1938 var det igjen vanskelige tider. Bedriften fikk ny eier og ble reorganisert under navnet A/S Kråkerøy Verk.

Produksjonen gikk sin gang i alle krigsårene 1940/45, men maskinparken ble nedslitt. De første årene etter krigen ble det investert i nytt utstyr og nye bygninger. Norge skulle gjenreises. Det ble en solid opptur for Kråkerøy Verk. Produktsortimentet var omfattende. Soilrør ble støpt i mange varianter. Det ble støpt bremseklosser, propellerhylser for større skip, gods til skipspumper, kjølekappe til dieselmotorer, harpungranater, vanger til dreiebenker, motvekter for traktor, motorsylinder for gressklippere, såkranser for landbruksmaskiner og mye annet. Fra min egen barndom i 1960 årene kan jeg huske en strøm av støperikællær som skulle hjem om ettermiddagen. Noen av dem var svarte som kull. Den gangen lå det en eim av seig støvlukt over bedriften, og fjellknausene var brunsvarte av størknet sot. I 1977 var det slutt.

Året etter ble Kråkerøy Verk kjøpt av Jøtul. Fra nå dreide alt seg om å produsere ovner, peiser og kjøkkenutstyr som stekepanner og gryter. Kjøkkenutstyret gikk ut av produksjon i løpet av 80 årene. Etter at Jøtul hadde kjøpt Kråkerøy Verk, ble det fort klart at Jøtuls produksjon i Oslo kunne bli nedlagt. Kampen om hvor Jøtul skulle produsere, Oslo eller Kråkerøy, ble hard. Kråkerøy Verk vant. Fra høsten 1982 ble alt gods støpt på Kråkerøy. Administrasjonen med resterende bearbeiding og montasje ble etablert på Kråkerøy i 1989. Oslofabrikkene Grønvold og Enebakkveien ble nedlagt.

Kråkerøy Verk har fullt og helt blitt Jøtul. Vi er et stolt og sterkt merkenavn kjent over store deler av verden. Kråkerøy Verk er i dag en moderne støperibedrift med kultur og tradisjon som har vist seg slitesterk og livskraftig. Generasjoner har kommet og gått. Vi har utviklet en unik verdikjede fra tegnebrett til ferdig produkt. Høy tverrfaglig kompetanse er nødvendig for å levere produkter i verdensklasse. Kråkerøy Verk leverer denne kompetansen. 100 åringen er kvikk i hode, armer og bein som aldri før. La oss brette opp ermene og ta fatt på de neste 100 år.

Gratulerer med 100 års jubileet Kråkerøy Verk!